«Barnehageopprøret»oppsto i februar 2016, som en reaksjon på regjeringens visjoner for barnehagefeltet. Disse visjonene var ikke sammenfallede med den stolte, norske barnehagetradisjonen der lek står i sentrum, men utpekte læringsmål for barnehagebarna der blant annet alle 5- åringer skulle språktestes- og kartlegges og språknorm skulle innføres.
En samlet profesjon samlet seg, og etter et fellesmøte ble aksjonsgruppa for «barnehageopprøret2016» opprettet- og kampen var i gang. Deler av denne aksjonsgruppa består i dag, nye har kommet til etterhvert og til enhver tid er det 10-12 bidragsytere som administrerer opprøret.
Resultatet av sterk mobilsering ble at majoriteten på stortinget støttet barnehagopprøret i våre krav, og resulterte i at vi høsten 2017 fikk en rammeplan uten språknorm og hvor leken står som barnehagens kjerneaktivitet.
Etter noen måneders pause reiste vi oss igjen til «barnehageopprøret2018», der nasjonal lovfestet bemanningsnorm som skal vedtas i løpet av våren 2018 er stridens kjerne.
Barnehageopprøret mente og mener fortsatt at bemanningsnormen er mangelfull, da den ikke tar hensyn til åpningstider, pedagogenes plantid, møter, pålagte praktiske opgaver, HMS- oppfølging, kurs , ferier og alt som tar de ansatte vekk fra det direkte arbeidet med barna. I sammenheng med dette ble kampanjen #uforsvarlig opprettet, der barnehageansatte og foresatte oppfordes til å dele historier fra barnehageverdagen som viser at regjeringens forslag til forholdstall for antall barn per ansatt er for lav. Forslaget tar nemlig utgangspunkt i det som allerede er det nasjonale gjennomsnittet for bemanning.
Gjennom #uforsvarlig- historiene ble leseren gitt et oppsiktsvekkende og gripende innblikk i hvordan knappe personalressurser går ut over kvaliteten på relasjonene i barnehagen og uholdbare arbeidsforhold for de ansatte. Dette kan være med på å forklare hvorfor sykefraværet i barnehager er så høyt og at mange barnehagelærere slutter i jobben.
Barnehageopprøret støttet Utdanningsforbundets krav i sammenheng med høringen av forslaget til lovfestet bemanningsnorm og lyder som følger:
-Forslaget til ny grunnbemanningsnorm må gjelde i hele åpningstiden.
-Forslagene om at det kan gis dispensasjon fra kravet om grunnbemanning må strykes.
-Det bør innføres bestemmelser om gruppestørrelse i barnehageloven.
Bemanningsnormen kom, men uten at disse punktene ble ivaretatt.
Slik startet vi høsten 2019 våre nåværende kampanjer, #egentlig og #faktisk.
Målet med #faktisk er å kartlegge hvor stor del av dagen det er bemanning i henhold til normen som krever seks barn over tre år pr. ansatt / tre barn under tre år pr. ansatt. Hensikten er å finne ut i hvilken grad normen er reell; altså om det som er definert som et minimum antall ansatte pr. barn gjennom barnehagehverdagen gjenspeiler virkeligheten.
Målet med #egentlig er å undersøke hvordan hverdagen EGENTLIG er etter innføringen av bemanningsnormen. Både positive og negative erfaringer.
De politiske kravene til kvalitet i barnehagene lar seg ikke fylle uten at forutsetningene for dette er til stede. Det er et politisk ansvar å sørge for gode nok rammevilkår gjennom tilstrekkelig kompetanse og bemanning, gjennom finansiering og lovreguleringer.
Vårt mål er at Barnehageopprøret gjennom sitt engasjement skal være med på å rette oppmerksomheten mot at dette ansvaret ikke er ivaretatt på en god nok måte i den nåværende bemanningsnormen.
Barnehageopprørets gruppe på facebook: Her kan deltakere være med i debatt, dele erfaringer og diskutere.
Barnehageopprørets informasjonsside på facebook: Her legger Barnehageopprør 2018 ut relevant informasjon om kampanjer, lenker og aktuelle nyheter vedrørende ny lov om bemanning i barnehager.
Barnehageopprøret 