En mamma forteller om hvordan de på et foreldremøte fikk beskjed om at det var innkjøpsstopp på leker og barnemat for deretter at det ikke ville settes inn vikar før det hadde gått 16 dager. Sønnen blir overflyttet til stor avdeling for å frigjøre en plass på liten avdeling.
Dette er en fortelling fra den gang da vår sønn var to år, og gikk i barnehagen.
På et foreldremøte fikk vi beskjed om at kommunen nå måtte spare inn på budsjettene, de måtte spare MER enn hva som allerede var spart inn. Fra før var det innkjøpsstopp av leker, farger, perler, plastelina, tegneark og barnemat blant annet.
Nå var det VIKAR STOPP! Vanligvis var de tre ansatte på hans avdeling med ca. 20 store barn (han var bare to år, men flyttet over til storbarnsavdeling siden han ble tre den sommeren, og var litt «stor for alderen».)
Nå ble det altså slik at om en av de ansatte ble syke, ville det ikke settes inn vikar før etter 16 dager. For oss var dette helt uakseptabelt, og vi ga beskjed om at vi skulle ha beskjed hjemme om dette skjedde, da ville vi heller ha han hjemme.
Jeg ser jo nå at overflyttingen av sønnen vår var en fordel for de ansatte da de fikk et barn mindre i gruppen sin, og at vi bare hjalp til med å «synliggjøre» problemet.
Jeg ser på det som veldig trist at dette er et like stort problem nå 8 år senere.
Egentlig har problemet blitt større siden det nå er økte krav til dokumentert planlegging og progresjon enn det var den gangen. Økte krav, med mindre ressurser. Det er forkastelig Sanner…
Barnehageopprøret 